HVORFOR DET SMERTER SÅ GODT

De vandrer arm i arm i sanddynene. Han er hennes «date». Her, iden danske byen de møttes for 27 år siden, kan Marie B. Trout puste ut etter sin utgivelse av en unik studie i musikksjangeren blues. Hun er manager og kone til amerikanske bluesrock artisten Walter Trout som kommer til Blues in Hell 1.-4.september.

Gitarguruen var nær døden før han fikk en levertransplantasjon – blant annet med hjelp av norske bidrag. Det er noe han aldri glemmer. Paret er ambassadører for Organdonasjon både i Norge og Danmark, der han bor i perioder med sin danske kone.

Kone, manager og forfatter

Samme dag som mannen ble nominert til Best Rock & Blues album of the Year, avdekket Marie Trout hva hun har jobbet med de siste årene; boken The Blues – Why It Still Hurts So Good av Marie B. Trout, PhD.  Hun fant ingen litteratur som forklarte det, forteller hun, derfor ble dette grunnlaget for doktorgraden hennes.

Dette er en akademisk studie i artister, fans og maskineriet rundt. Ikke nok med det; hun holder foredrag om å mestre livet sammen med Mette Holm Høgsbro for «ængstelige, stressramte, skilsmisseramte, depressionsramte eller silikoneramte kvinder.»

En fagbok – ikke for pingler

Det finnes mange artistbiografier, men «The Blues» er den første som går i dybden på hva dette handler om på det følelsesmessige planet. Dette er snakk om et verk over 309 sider med analyser, sammenhenger, skjemaer og et akademisk språk blandet med mange intervjusnutter.

Hva er idéen bak denne boken?
– Ideen kom da jeg konsekvent så at fansen så lykkeligere ut etter en konsert. Derfor ville jeg finne ut mer om hvorfor det skjedde: hva er det med denne musikken som er så helbredende.

Marie Trout har intervjuet alle som har et navn i bransjen, samtidig som hun tok sin Ph.D. The Blues – Why It Still Hurts So Good er basert på innsamlet data fra en undersøkelse der 1000 bluesfans besvarte 62 spørsmål anonymt, i tillegg til dybdeintervjuer og samtaler med bluesfans og utøvere.

Det er etterkrigstidens «blues boomers» forfatteren tar for seg. Og John Mayall var rundt 10 år da BBC begynte å sende blues på radioen. Vi kjenner navnene: Eric Clapton, Peter Green – ja, Mick Jagger og Keith Richards var store fan av Chuck Berry.

Hans musikk er en syntese av dyp kunnskap, studier og respekt for afro-amerikansk bluestradisjon og et personlig utviklet musikalsk uttrykk, skriver forfatteren om John Mayall(s.67)

Å spille blues handler ikke bare om å mestre musikkens form eller tekniske ferdigheter, men om å synke ned i de dypere lagene som handler om å dele noe ekte og opprinnelig, mener Marie Trout. På veien mot bevisstgjøring på årsakene bak bluesmusikkens makt, vever hun inn sin personlige historie og engasjerer seg i samtaler med personer som har en oppfatning av hva blues er, enten fordi de er utøvere av musikkstilen eller har en historie å dele. Marie B. Trout utdyper svarene og skriver om bluesens transformative krefter.

Store gutter gråter ikke

Etterkrigstidens gutter skulle ikke gråte, syte, men holde munn og legge lokket på. På den annen side har vi bluesmusikken, der følelsene deles og er universelle, uten vinnere og tapere, noe som har blitt en polarisering i det amerikanske samfunnet. Det handler om «vinnere» og «tapere».

Marie er aktiv på facebook, hun tar for seg kontroversielle temaer innenfor politikk, temaer som kanskje ikke er like utfordrende for skandinaver, som amerikanerne hun henvender seg til. Det begynte med en blogg om mannens sykdomsperiode og veien frem til donasjon. Paret har tidligere frontet organdonasjon på Nidaros blues. Senere har hun fortsatt, og det er gjerne politiske tema hun tar opp, som helsepolitikk.

På sosiale medier gir hun uttrykk for bekymring over den politiske utviklingen, hun oppfordrer folk til å sjekke hvor de ulike nyhetene kommer fra, sjekke kilder. Ikke alle liker det.

Hun har i tillegg en svært god penn og skriver for en rekke publikasjoner; The Daily Beast, The Bern Report, Classic Rock Blues Magazine.

Nå har Walter Trout en nydelig blues ute på single «Waiting for the Dawn» og den 19. august kom «Ride», som også vil utgis somrød, transparent dobbelt-LP. Tittelen speiler både den musikalske reisen og reisen livet hans har tatt ham med på.

Walter Trout er hedret med en marmorstein på Notoddens Blues Walk of Fame, sammen med artister som B.B. King og er det man uten å nøle kan kalle en norgesvenn.

«Blues er som et godt vennskap, stiller alltid opp» (Marie Trout)

The Blues – Why It Still Hurts So Good / Yakkabiz forlag

Facebook
Twitter
Skriv ut
E-post
Boktips
Fler recensioner